Hvorfor en Sunn Fornuft plakat?

Hva er Sunn Fornuft-plakaten?

Sunn Fornuft-plakaten er et sett retningslinjer som gjør det enklere å skrive om mat, kropp, helse, trening og livsstil på en god måte.

Hvorfor lage en Sunn Fornuft-plakat?

Spiseforstyrrelser er den vanligste psykiske lidelsen blant jenter mellom 13 og 25. Sykdommen rammer kvinner og menn i alle aldre, men den største gruppen er kvinner mellom 15 og 35 år. Spiseforstyrrelser rammer ikke bare den syke, men også familie og venner rundt.

Det er selvsagt ikke én grunn til at folk får spiseforstyrrelser. Det er et sammensatt bilde der både disponerende, utløsende og vedlikeholdende faktorer spiller inn, som foreldre, oppvekstmiljø, media, reklamebransjen, bloggere, kultur og gener.

Samtidig vet vi at lesere etterspør godt innhold om trening, mat, livsstil, skjønnet og mote. Det finnes mange som har lyst til å skrive om disse tingene på enn måte som er inspirerende og interessant, uten å bidra til å trigge sykdom.

Hvorfor er bloggere viktige?

  • En undersøkelse fra SIFO av elever i videregående skole opplyser 85 prosent av jentene og 30 prosent av guttene at de opplever kroppspress
  • 50 prosent av jenter sier at bloggere er den faktoren som sterkest påvirker kroppspresset de opplever
  • Blant informanter i alderen 13-23 år opplyser 87 prosent av det kommer kropps- og utseendepress fra blogger. 45 prosent av informatene oppgir at de sammenlikner seg med bloggerne
  • I den samme undersøkelsen sier halvparten av informantene at de synes det er viktig å være «veldig sunn» og trene mye som en følge av blogglesing. 33 % av har prøvd ulike typer dietter eller kosthold funnet på blogger, 40 % av har slanket seg og 17 % sier de ønsker seg kosmetisk kirurgi som en følge av blogglesing
  • 74 prosent av forbrukere sier at de blir påvirket av sosiale medier når de tar beslutninger.

Hva er spiseforstyrrelser?

Spiseforstyrrelser er den største psykiske lidelsen blant norske jenter mellom 13 og 25 år. Beregninger viser at rundt 230.000 kvinner mellom 15-44 år har en spiseforstyrrelser. Anoreksi og bulimi er om lag ti ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn, men sykdommen rammer også gutter og menn. 

Omtrent halvparten av alle med spiseforstyrrelser utvikler dette før fylte 18 år. Typisk debutalder for anoreksi er mellom 14 og 18 år, mens debutalder for bulimi gjerne er i slutten av tenårene eller begynnelsen av tyveårene.

Her forteller Hanne om hvorfor hun som bloggleser ønsker retningslinjer. Les også hennes kommentar om temaet her:

-Dagen min kunne bli ødelagt om jeg spiste en hvetebolle

Hva er de ulike formene for spiseforstyrrelser?

* Anoreksi (anorexia nervosa) kjennetegnes av at du er alvorlig undervektig, og at du begrenser hva og hvor mye du spiser. Mennesker med anoreksi har gjerne en intens frykt for å legge på seg. Mange føler at kroppen er stor og tykk, til tross for at de har en vekt langt under normalen. Det er vanlig å benekte at du er undervektig.

* Overspisingslidelse kjennetegnes av episoder med overspising uten den tilhørende kompenserende handlingen som er til stede ved bulimi. En overspisingsepisode kjennetegnes av at du mister kontrollen når duspiser. Man klarer ikke å stoppe før man har spist langt mer enn hva andre ville spist i samme situasjon. Man kan spise raskere enn vanlig, spise når man ikke er sulten, eller spise alene fordi man er flau over det store matinntaket. Ofte slutter man først når man er ubehagelig mett. Episodene etterfølges ofte av skam, vemmelse eller depressive tanker. En del personer med overspisingslidelse er overvektige.

* Bulimi (bulimia nervosa) kjennetegnes av gjentatte episoder av overspisning. I løpet av kort tid spiser du mye mer mat enn andre ville spist i samme situasjon. Etter overspisningen gjør den rammede spesielle handlinger for å veie opp for all maten og unngå å gå opp i vekt. Det mest vanlige hos mennesker med bulimi er å framkalle brekninger, mens andre misbruker avføringstabletter, faster eller overdriver trening. Personer med bulimi er ofte normalvektige eller overvektige. For folk rundt kan bulimi derfor være vanskeligere å oppdage enn anoreksi. Omlag 30 prosent av mennesker med bulimi har en forhistorie med anoreksi.

*Ortoreksi (ortorexia nervosa) er ikke en offisiell diagnose, men kjennetegnes av en usunn besettelse av det vedkommende regner som sunt. De er mer opptatt av det de oppfatter som kvaliteten på maten fremfor mengden mat, noe som kan føre til at de unngår enkelte matvarer og matvaregrupper. En person med ortoreksi har ikke nødvendigvis et ønske om å gå ned i vekt, det kan like gjerne være et ønske om å føle seg ren, sunn eller naturlig. Dette blir et problem om vedkommende kutter ut enkelte matvarer i så stor grad at vedkommende blir underernært eller feilernært eller at frykten for usunn mat går ut over hverdagslivet.

Hva er kjennetegnene på spiseforstyrrelser?

Under har vi listet opp noen tegn på spiseforstyrrelser. Du trenger ikke å ha alle tegnene for å ha en spiseforstyrrelse – samtidig trenger ikke du å ha en spiseforstyrrelse selv om du kjenner deg igjen i enkelte av tegnene.

Hvis du kjenner igjen deg selv eller en venn i flere av punktene under, så bør du ta kontakt med helsesøster eller fastlege. Du kan også kontakte Kors på halsen eller Mental helse. Villa SULT har en app som kan lastes ned gratis. De har også en gratis drop-in-tjeneste i Oslo.

Kjennetegn ved måltider: Endret atferd i forbindelse med mat som å skjære maten i mange biter, flytte den omkring på tallerkenen eller smøre den utover, kaster og gjemmer mat  i servietter, lommer o.l, forlater bordet rett etter måltidet og sørger for støy som kan skjule at vedkommende kaster opp, irritabel og stresset rundt måltider, benekter sult når vedkommende opplagt må være sulten, drikker svært mye for å døyve sultfølelse, svært opptatt av mat, spiser mindre, foretrekker å spise alene.

Kjennetegn ved oppførsel: Veier seg ofte, overdreven fysisk aktivitet, bruker store klær for å skjule vekttap, søvnvansker, insisterer på at du er for tjukk når du åpenbart ikke er det, ekstrem frykt for vektøkning.

Fysiske kjennetegn: Vekttap, svingende vekt, magesmerter, lav kroppstemperatur og frysing, dårlig blodsirkulasjon, kald på hender og føtter, dunete hår i ansikt og på ryggen, manglende eller uregelmessig menstruasjon, svimmel, trøtt.

Det nytter å be om hjelp! Behandlingsresultatene for pasienter med spiseforstyrrelser er gode, 65-85 prosent blir bedre eller blir friske over tid.

Kilder: http://www.iks.no/iks/presse/informasjon/ Interessegruppa for spiseforstyrrelser, , Folkehelseinstituttet, Norsk Helseinformatikk, Helse Sør RHF, Regjeringens strategi for ungdomshelse 2016-2021, SIFO, Socialmediatoday, En kvantitativ undersøkelse av unge jenters selvoppfatning i møte med blogg

Hva kan jeg gjøre hvis jeg tror en jeg er glad i har spiseforstyrrelser?

De som sliter med mat eller vekt bør kontakte helsesøster eller fastlege. Hvis du er usikker på hvordan du best kan støtte en venn kan du få råd og hjelp ved å ringe Mental Helses gratis, døgnåpne hjelpetelefon 116 123 eller Røde Kors’ rådgivningstjeneste for unge, Kors på Halsen på 800 333 21.

Villa Sult har en hjelpeapp som kan lastes ned gratis. De har også gratisDROP-IN tjeneste ukentlig i Oslo.

Hva kan jeg gjøre hvis jeg tror jeg har spiseforstyrrelser selv?

Sliter du med mat eller vekt bør du kontakte helsesøster eller fastlege. Forskning viser at ca. 60% av personer med spiseforstyrrelse som kommer i behandling blir helt friske. Av de som ikke blir helt friske blir ca halvparten bedre, men fortsetter å ha noen symptomer.

Her får du hjelp:

  • Fastlege kan henvise til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller Distriktspsykiatriske sentre (DPS)
  • Mental Helse har en gratis, døgnåpen hjelpetelefon for mennesker som trenger noen å snakke med. Telefonnummer:  116 123. De som synes det er vanskelig å snakke med noen kan få skriftlig hjelp på Mental Helses nett-tjeneste sidetmedord.no
  • Røde Kors har også en egen rådgivningstjeneste for unge, Kors på Halsen. De når du på 800 333 21.
  • Villa Sult har en app som kan lastes ned gratis. De har også gratis DROP-IN tjeneste ukentlig i Oslo.
  • Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS): 948 17 818
  • Spiseforstyrrelseforeningen: 22 94 00 10

Du kan lese mer om spiseforstyrrelser på Kvinneguiden.no